ORD UTEN ADRESSE av Sigve Lauvaas*Side 2-9 (Bok 5-2913)

Kjellfrid Herredsvela-Ill

NYTT

Jeg skal skrive noe nytt i dag:

Om ord som ikke hører til,

Om mennesker som ikke har noe hjem,

Om adresser som ikke finnes.

Kan du hjelpe meg?

Jeg prøver å finne tråden til et navn.

Det er gjemt i arkiver, borte fra overflaten

I mange år. Likevel en helt

Mellom de levende.

At vedkommende utvandret til Amerika,

Var nytt for meg:

At fjerne kyster kunne ta imot

En som ikke hadde noe hjem,

At fanger fikk frihet,

At slaver ble rike kvinner og menn.

Jeg samler på minner fra slekten,

Men lever nå i et farlig tempo.

Og stoler på at helsen holder,

At jeg kan feire hundre år,

Og enda ha glede av å lese.

Da vil jeg skrive mitt navn

For å erkjenne min adresse.

SKRIVE

Jeg vil skrive om å fargelegge,

La ordene få seil,

At lyset må skinne til hver enkelt,

Så verden blir velsignet.

Jeg vil skrive om ord som blir setninger,

Og fortellinger som åpner dører,

Så ordet blir hørt og lært

Til legedom for kropp og sjel.

Side 3

SKYER

Mørke skyer over fjorden,

Mørke skyer på land.

Regn fra nordvest.

Skyer på flukt over hvelvet,

Gråkledde kvinner og menn.

Det er et syn i dag.

Skyer med vinger og kjole

Bretter seg ut i flokk,

Flyr på signal fra noen

Som kjenner vindens drag.

Skyer i hast gjennom verden,

Med mennesker under sitt skjold.

Skyer i gjemsel på jorden,

Med regnvær og hagl og storm.

Det tordner, og lynet skraper,

Er skyer med trolldom i.

Jeg går under mørke skyer

Og søker ditt ansikt nå.

Jeg hviler på pute i slottet

Som prinsen ved morgengry,

Og speider i mørke skyer

En sol i det himmelblå.

Å LEVE

Det er underlig å leve,

Og likevel så naturlig i dag.

Og lykken kommer, kan hende,

Med nærhet og lys.

Og tiden spiller en rolle

I landskap med maske og speil.

Vi holder hverandres hender,

Og kysser i lykkerus.

Side 4

SUPER

Vi lever som en supermakt

Og bygger høye tårn.

Det er vårt liv vi bygger

Med alt vi har.

Vi fører våre dansetrinn,

Og flytter fot og sti.

Så bygger vi et hus til sist,

Et superamnesti.

Vi lever som en konge,

Og fløyter høyt i sky.

Hvem er som oss på jorden?

Vi har det veldig godt.

HAVET

Hyss, nå kommer havet.

Hør lyden fra en annen kant.

Havet bryter skjær og øy,

Og stopper aldri opp.

Se, bølgene kommer i flokk

Fra en utpost på andre siden.

Uten adresse banker de på

Vår langstrakte kyst.

Havet skyller på stranden,

Og hamrer i fjellet,

Og skriver sitt navn med brenning og kast.

Vårt evige hav kommer en morgen

Og favner oss til en supermakt.

LANDSKAP

Vårt landskap er annerledes enn naboen sitt

Landskap. Det er bare slik det er.

Side 5

NOEN GANGER

Noen ganger reiser jeg hjem,

Der jeg møter tuntreet og traktoren,

Hønsehuset, og Gamlehuset,

Der jeg vokste opp som barn.

Det er stilt i tunet nå,

Men jeg husker godt når søstrene

Kom springende, og katten,

Som trøstet meg bak låvebrua.

Noen ganger går vi tilbake et steg

For å se frem, og finne

Identitet med omgivelsene.

Jeg trenger denne ballasten

For å overleve jaget i hverdagen.

Lyset i de gamle, og barna på gården,

Gav meg næring til mange dikt.

Og i kveld vil jeg være stille

Og lytte etter musikken i greinene

Etter en uforglemmelig dag.

ORD

Takk for ordene jeg fikk i går.

De kom som en gave, et frø

Til mitt hamrende hjerte.

Jeg forstår ikke helt hva jeg lærte

Av ordene som banket på,

Og gav meg et lysglimt av nåde

Fra en hvitkledd engel.

Takk for ordene som snakker til meg

Når jeg ligger i stille netter.

Det betyr noe helt spesielt

Å ha denne nærhet til livet

Som blomstrer, og langsomt dør.

Side 6

BILDER

Ordene skaper bilder

Som former vårt liv,

Som bærer oss over havet.

Jorden er grodd over av bilder

Som slikker sol,

Og bader i våre øyner.

Vi trenger bilder for å overleve,

Og varmer oss ved naturens bildebål

Av ord og speil

Når natten kommer.

Ordene tar imot oss ved fødselen

Og gir oss et frodig liv.

En bildebok er vårt testamente

Fra slekt til slekt.

Ordene binder oss sammen

Og lyser vår sti.

Med en krone av lys i rommet

Kan vi lese med åpent sinn.

ROM

Vi slipper lyset inn i rommet,

Og tar imot varme

Fra himmelens sol.

Rommet favner oss med vegger og tak,

Så vi kan bevege oss som søsken

Med ord og bilder i bagasjen.

Så trøster vi oss med film

Fra hele verden. Vi er utenfor oss selv,

På en annen planet, før vi lander

I rommet med speil av utgåtte sko,

Og gamle klær.

Side 7

VÅR HÅND

Vi legger vår hånd på ordene

Og mener hva vi mener.

Men bare kjærligheten kan forlike oss

Og skape fred i verden.

Vi hater og bygger murer.

Det er et tåpelig forsvarsverk.

Vi skulle heller spille med åpne kort,

Og bygge broer i verden.

Vi finner oss ikke helt til rette,

Og pynter på fasaden med dyre klær.

Vi smykker oss av å reise til fjerne strøk,

Uten å vite helt hvem vi er.

JUL

Mellom håp og fortvilelse

Kom julen i år,

Før treet var på plass.

Jeg hadde skrevet et vers om jul

I Telemark, da det banket på.

Og en gubbe fra Toten steg inn

Med kjærlighetsbrev.

En hilsen fra den ene,

Som hadde ventet i hundre år.

Før andre dag jul skulle hun få svar.

Det er visst og sant.

Og jeg skrev med en lyserød penn

At jeg elsket med inderlig glød,

Og alt skulle bli som før, med kyss og klem.

Så kom vinterstorm, og snø og is,

Til midt i april.

Jeg knekket nøtter, og ble for meg selv

Som gråbjørn i eventyr.

Side 8

ORD PÅ VANDRING

Ord siver ut

Og vandrer som pust i gras og lyng.

Med kvikke og spreke kast

Kommer ordene rundt i verden.

Ordene gir seg selv

Som fakler og glør, som duft og kraft,

Og brer seg ut som luft,

Og beiter som gressopper over alt.

Vi bruker ordene som mat og vann,

Som bilder og lys, for å finne frem på stien

Der fantasi og drøm har trange kår,

Og vårt hjerte blir utmagret.

Vi bruker ord for å overleve.

Og ordene går fra hjerte til hjerte

Og preger oss som et gammelt hus,

Og får oss både til å le og gråte.

ROM

I det inste av alle rom er ordene

Som små bakstefjøler,

Som tid som nører tid

Og beveger oss fremover.

Ordene er som svaner om våren

Som synger fra elever og vann

Med en majestetisk ynde,

Og speiler energi og aura

I det veldige rommet.

Ordene må ikke tørke inn,

Men være i bruk som frukt og lys,

Så de kan virke som næring

På veien til de levendes land.

Side 9

PLUKK

Plukk ord som blåbær og tyttebær.

Gå i marka og plukk til favnene er full

Av ensomme ord.

Og la dem komme sammen i trivelig lag,

Så de kan glede oss og hverandre.

Plukk ord til en setning om å leve.

La ordene få et hjerte

Som skaper, og hilser verden med fryd.

Favn nærhet og varme,

Og la tiden føre oss

Mot et stadig rikere åkerland.

ÅRENE

Når årene blir mange

Og kulden banker på,

Da kan du sitte ved bålet og tenke.

Hvor mange jenter var glad i meg?

Hvor mange forsiktige øyner lyste veien

Jeg vandret, og kysset mitt kinn?

Hvor mange tilba meg om nettene

I ungdommens glade dager?

Jeg var en flyktning, en ensom ulv

På de store vidder, i de blå fjell.

Jeg kneler, og tenker tilbake,

Og ber om tilgivelse for min glødende ild

Som aldri gav svar til en jente,

Bare tårer i stjernehav.

Jeg undrer, om noen gang å få se,

De blomster som den gang smilte så blidt

Og varmet mitt hjerte med sang?

Jeg undrer meg over den ene mest,

Og takker for alt hun var.