 |
| HØST I RONDANE |
FORBINDELSE
Jeg
står i forbindelse
Med
noen på andre siden.
En
lykkelig dag
Kan
jeg se hele havet opplyst.
Jeg
elsker sånne forbindelser,
Og
tenker ofte på Gud
Som
skapte verden,
Og
menneskene i sitt bilde.
Jeg
ser fremtid og håp.
Det
er en trøst for alle folk.
Jeg
bøyer meg i støvet for ordet
Som
gir visdom i hjertet.
SANG
Hvem
synger natt og dag i skogen?
Hvem
hører min stemme
Når
jeg roper?
Hele
livet vil jeg synge.
Selv
om min stemme er svak,
Vil
jeg åpne munnen i glede over livet.
Mitt
hjerte er min plattform,
Og
ordene er min sang.
Jeg
kan ikke tie om lyset som skinner
Og
opplyser vår sjel.
Jeg
vil synge fra morgen til kveld,
Og
klynge meg til det evige håpet,
Som
er en voggesang i vårt bryst
Gjennom
alle tider.
Hvem
synger som englene?
Jeg
vil også lære de sangene,
Så
jeg kan synge i kor bak hvite skyer.
Side 26
STRÅLER
AV GULL
Fjellets
glans
Åpner
dagen på ny
Med
stråler av gull,
Med
knopper av aks.
Vi
tør ikke tro det vi ser.
Det
evige gir av seg selv
Til
en underlig glans,
Til
en fargerik vår.
Fjellet
reiser seg opp
Og
ønsker vår nærhet,
Og
gir av sin kraft
Til
vandringen hjem.
ELSKET
Vi
er elsket
Fordi
vi er elsket.
Som
barnet blir vi løftet
Over
hav og fjell.
Vi
er tilgitt, og elsket
For
den vi er.
Vi
lever i løfter, i ånden,
I
vår hellige sjel.
Lengselen
vekker oss
Til
å gripe ordet,
Verne
det skapte
Med
ømhetens tegn.
Vi
er elsket som lyset
Gjennom
tid og rom.
Vi
elsker oss selv
Som
våre små søsken.
Vi
er elsket i livet
Av nåde.
Side 27
OVERGITT
Vi
er overgitt til det ukjente.
Dagene
som kommer
Er
omgitt av forventning.
Tiden
er en upløyd åker
Vi
skal dyrke og vanne.
Vi
har lengsel i oss
Å
se bak skyer, kjenne verden
Med
søsken og anemoner,
Bli
ett med vårens blomster
Og
engler i himmelrommet.
I
forvandlingen, en dag,
Blir
vi overgitt en hellig drakt
Som
befester vår adel,
Og
åpner veien videre
Med
kjente melodier.
Vi
hører til i flokken med varme hender
Som
rekker våre gaver
Til
fattige og rike, som en luftstrøm
En
hilsen med vin og brød fra åkeren,
Som
lyser og vitner om livet.
ORDET
Vi
har ordet,
Det
uutsigelige ordet
Som
helbreder og vekker til liv.
Ordet
synger i vårt hjerte
Og
klinger som ekko i fjell,
Og
danser i vellyd over jorden.
Dette
ordet fra dypet i vår sjel,
Etterjager
oss
Som
en livgivende munn,
Til
vi er gjennomsyret av ånd.
Side 28
ORD
Ord
er som krydder
I
dagens rett,
Som
penger i lommen
Til
alt vi vil ha.
Ord
er vår lykke
I
makt og drøm.
Vi
vandrer i ordlek
Fra
vi er barn.
Ord
er som nellik,
Som
vårblomst, smil.
Alt
i et ord
Er
som fisk i garn.
STI
Det
gror på gamle stier
Når
våren setter inn.
Det
sirkler i gamle bekker
I
lund og li.
Stien
er en minnevei
Over
fjell og dal.
Her
gikk de gamle saueslepp
Til
setermo.
Slekter
drar forbi i flokk,
Og
bilder blir til film.
Historien
har sus i seg
Med
skrømt og frieri.
Stien
har en kvilestein
På
toppen av et fjell.
Der
ser vi bortom fossen
Et
gammelt utedo.
Side 29
DRØM
Vi
strekker tiden og drømmer,
Og
puster i gammel ild.
Vi
ser i friske bilder
Livet
i en film.
Vi
våkner opp og tenker,
Nå
er vi her igjen.
Og
over er en himmel,
Så
blå og rein.
Det
lever i et minne, og alt er fantasi.
Jeg
drømmer om en karusell
Med
drops og druevin.
Og
bortenfor er en hage
Med
livets gode frukt.
Der
lyser den eskede
Som
solen i Egypt.
ROM
Hvert
rom har et mønster, en form.
Hver
setning har blomst og stilk.
Og
føttene går over golvet
Til
alt er forbi.
I
rommet er klær og sko,
Og
bilder av stort og smått.
Vi
kjenner hvert plagg i skapet,
Og
dressen passer godt.
Vi
pleier hverandre i rommet
Med
hjerte og munn.
De
fremmede får en skulder,
De
rike får en blomst.
Alle
skal leve av alle, med ulike språk
I
kjøp og salg, fra rom til rom
Over
alle grenser.
Side 30
ET
STED
Et
sted med gull og grønne skoger,
Der
vinteren er mild og sommeren varm.
Der
har jeg en deilig hytte
Med
grill og utedo.
Og
jeg har fugler og vilt rundt Blåbærfjell,
I
et landskap med solnedgang
Klokken
kvart på ti.
Et
sted må jeg trekke meg tilbake
Og
summe i egne tanker.
Der
kan jeg puste og leve mitt ensomme liv
Til
natten senker seg
Og
jeg må fyre i peisen, eller gå en tur.
Jeg
er en del av alt.
BARE
Det
er bare kvelden,
En
kveld av gråstein og dogg.
Det
er bare en holme i sjøen,
En
fisker, uten kone og barn.
Det
er bare et voksende snøre
I
dypt hav, en iskalv
Som
gynger aleine.
Det
er bare lyset som kommer igjen,
En
sol som velsigner.
Og
jeg får oppleve dette.
Det
er bare et menneske som jeg og du
På
veien til paradis.
Det
er bare innspurten igjen,
Så
er vi framme begge.
Det
er bare fjellet som er så bratt,
Og
natten uten grenser.
Men
visdommen er en kløvereng, og dine ord,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar